 |  | |
      | ||
|
Månedens bilde, oktober 2000  Allerede i 1868 tikket den første søknaden inn om å få starte hestesporveisdrift i Oslo, men denne ble avslått. I 1874 gikk imidlertid søknaden gjennom, og Kristiania Sporveisselskab (KSS) ble grunnlagt. Sporvidden ble satt til 1435 mm, som er normalspor, og denne sporvidden ble senere valgt av samtlige selskaper i Osloregionen. I begynnelsen lå skinnene oppå gatelegemet og var dermed vanskelige å krysse. De første 22 hestesporvognene ble bygget av vognfabrikken John Stephenson & Co. i New York og ankom med seilskipet "Jenie" 31. august 1875. Etter en tids prøvedrift kunne hestesporveien høytidelig åpnes 6. oktober 1875. Vognhallen og verkstedet lå i Sporveisgata på Homansbyen. Systemet hadde til sammen fire linjer. Tre linjer tok utgangspunkt på Stortorvet mot Homansbyen, Vestbanen og Oslo (i dag Gamlebyen). Den fjerde linjen gikk fra Homansbyen til Vestbanen. De to linjene til Vestbanen gikk i korrespondanse med togene på Drammenbanen, mens de to andre linjene hadde faste intervaller. 10 øre skulle Kristiania Sporveisselskab ha for turen, og det var ikke småpenger etter datidens forhold. Det gikk imidlertid bare i underkant av to uker før linjen fra Homansbyen til Vestbanen ble nedlagt og de tre resterende linjene fikk 15 minutters intervall. Sommeren 1876 ble 10 minutters intervall innført. I 1878 åpnet en fjerde linje fra Stortorvet til Grünerløkka, og var den første til å få rilleskinner nedsenket i gatelegemet. Snart bestemte bystyret at KSS måtte skifte ut hele nettet med tilsvarende skinner, og disse arbeidene pågikk til 1883. Dessuten var strekningene i begynnelsen enkeltsporede, men det viste seg snart at enkeltsporet gav for liten kapasitet, og dobbeltspor ble etter hvert et varemerke i Oslo. I 1879 var hestesporveisnettet fullt utbygget. Oslolinjen gikk til St. Halvards plass, Grünerløkkalinjen gikk til Beyerbrua og Vestbanelinjen svingte seg helt bort til Munkedamsveien. I 1880 ble det bygget en ny vognhall i Thorvald Meyers gate 49. Samme år ble linjenettet endret. I stedet for å snu på Stortorvet, ble linjene slått sammen til to "pendellinjer", Homansbyen-Oslo og Vestbanen-Grünerløkka, og linjene fikk 5 eller 10 minutters intervall. Etter at Kristiania Elektriske Sporvei (KES) gjorde sitt inntog med trikken i 1894, innså etterhvert KSS at hestesporveien neppe hadde noen særlig lys fremtid. Samtlige strekninger ble besluttet elektrifisert. 29. september 1899 startet KSS den elektriske driften, og allerede 15. januar 1900 var elektrifiseringen fullført. 38 av hestesporvognene ble ombygget til tilhengere og brukt videre. De resterende vognene ble utrangert, og flere ble solgt som hytter eller uthus. De fleste tilhengerne ble utrangert under første verdenskrig, men 16 vogner ble omkring 1916-17 solgt til Trondheim og Bergen. Trondheimsvognene ble bygget om til meterspor og fikk kallenavnet "fuglebur". De nyeste hestesporvognene ble levert så sent som i 1897. Disse kunne uten ombygging brukes videre som tilhengere, og var også de som gikk lengst i regulær trafikk; de ble utrangert i 1935-39. Avbildet ovenfor er hestesporvogn nr. 11 på Stortorvet. Kjøreledningen øverst til høyre i bildet gir en god pekepinn om omtrent når bildet er tatt, under elektrifiseringen av KSS, trolig ikke lenge før hestesporveien takket for seg, antagelig sommeren 1899. Hestesporvogn 11 er bygget av John Stephenson & Co. i New York i 1875. Vognen var 4,1 m lang og ble utrangert som hestesporvogn i 1899. Hvis den ble plukket ut som tilhenger, gikk den trolig videre i nummerserien 65-74, og åtte av disse ble igjen "fuglebur" i Trondheim da de ble utrangert i Oslo i perioden 1914-18. Foto: LTF-arkiv. |
||||
|
||||
